Når forbrukslånet går til inkassoNår forbrukslånet går til inkasso

Nedbetaling av er forbrukslån kan ofte virke enkelt ved søknadstidspunktet. Livet er uforutsigbart, og du kan havne i uforutsette livssituasjoner underveis i betalingen. Du kan bli arbeidsledig på kort varsel, eller det kan dukke opp store utgifter du ikke får gjort noe med. Da kan plutselig terminbeløpet til banken bli umulig å betale månedlig. Når du først begynner å henge etter med betalingene, fører dette til nye gebyrer og mer renter. Dette gjør det igjen enda vanskeligere å få kontroll over betalingene. Går dette langt nok, vil et inkassoselskap ta over. Dette gjør heller ikke situasjonen enklere for deg.

Les også: https://www.forbrukerradet.no/forside/okonomi-og-betaling/inkasso-2/

Banken ser seg ferdig med ditt forbrukslån

Når banken sender ditt forbrukslån til et inkassoselskap, er de helt ferdige med saken. Inkassoselskapet kjøper lånet ditt av banken, som dermed får tilbake pengene du skyldte dem. Vi vet jo alle at banken har mer å tjene på at du bruker lang tid på å betale dem tilbake. Det betyr tross alt at du må ut med mer i renter og gebyrer. Om du er helt ute av stand til å betale er det derimot ikke lenger profitabelt for dem å ha deg som låntaker.

Altså har banken ingenting å tape på å gjøre dette så fort avtalen og loven tillater dem å gjøre det. Så fort de involverer inkassoselskapet, er de ferdige med saken din.

Inkasso blir dyrere for deg

Da det ble vanskeligere å betale, følte du kanskje at rentene og gebyrene på forbrukslånet ditt var brutale hos banken. I så fall er det ingen trøst å få når lånet går til inkasso. Her kan nemlig rentene og gebyrene bli enda høyere. Dette avhenger naturligvis av hvilken avtale du hadde med banken.

Da det gjaldt avtalen med banken din, kunne du i det minste sette deg inn i vilkårene og satsene før du søkte om forbrukslån. Siden bankene konkurrerer om låntakerne, prøver de alltid å friste med attraktive tilbud. Det vil si at du kanskje hadde en avtale som var generøs i utgangspunktet. Inkassoselskapene trenger derimot ikke friste med lave rentesatser eller lang nedbetalingstid. Du er nemlig ikke kunden deres, det er det nå banken som er. Her kan du altså ikke velge og vrake mellom selskapene. Dersom lånet går til inkasso får du kun et krav i posten som må betales.

Det er mulig å forhandle et forbrukslån

Alt håp er likevel ikke ute selv om du har et forbrukslån som går til inkasso. Noen selskaper velger å sende deg en faktura på hele beløpet. Dette er nok til å gi de fleste panikk. Det mange derimot ikke vet, er at dette kan være det første steget i en forhandlingsprosess.

Ta kontakt

Tar du kontakt med selskapet om saken din, er det mulig å bli enige om en ordning. Da kan dere sammen finne ut hvor mye du er mulig for deg å betale ned hver måned. Selv noen som betaler ned en liten sum av gangen er bedre for inkassoselskapet enn noen som mottar store fakturaer de aldri kan betale. Her gjelder også det samme prinsippet som hos banken. Jo lenger tid du bruker på å betale ned, dess mer må du ut med i renter og gebyrer i det lange løp.

Hvor god avtale du kan få til kan variere. Ikke bare fra selskap til selskap, men også etter hvem du ringer og snakker med. Saksbehandlerne har retningslinjer de følger, men bruker også ofte skjønn når de snakker med deg. Det er absolutt bedre å ringe enn å sende en e-post. Da blir det mer personlig, og du blir møtt med mer sympati og forståelse.

Ta kontroll over ditt forbrukslån

Det er likevel flere grep du kan ta før et forbrukslån går til inkasso. Når du vet at det bare blir vanskeligere for deg om det går så langt, er det verdt noen oppofringer. Bankene er pålagt å gi deg et skriftlig varsel om at forbrukslånet vil gå til inkasso før det skjer. Du bør se på dette som en vekker og en god motivasjon for å ta tak i økonomien.

Prioriter gjeld

Har du gjeld andre steder som ikke står i fare for å gå til inkasso, kan du for eksempel nedprioritere disse. Kanskje du kan forhandle om et lavere terminbeløp? Eller søke om utsettelse et par måneder frem til du har tatt igjen forbrukslånet ditt? Når det kommer til studielån, har du krav på et visst antall utsettelser. I tillegg er dette et lån med veldig lave renter, sammenlignet med de fleste andre lån.

Reduser unødvendige utgifter

Du vil også bli overrasket over hvor mye du kan spare på å kutte ned unødvendige småkjøp i hverdagen. Det kan føles bittert der og da, men en inkassosak vil antageligvis føles verre. Dersom det har gått såpass langt, kan det føles betryggende å vite at også inkassoselskaper kan forhandles med.

Hvem tar opp forbrukslån i Norge?Hvem tar opp forbrukslån i Norge?

Det er et vidt spekter i hvem som tar opp forbrukslån i Norge. Personer i nesten alle aldre og fra nesten alle samfunnslag benytter seg av denne ordningen. Statistikken viser likevel at det er personer mellom 35 og 49 år som står for de fleste lånene. Blant disse er det menn som låner både hyppigst og mest av gangen. Dette stemmer altså ikke helt overens med inntrykket man kan få fra media. Det er nemlig ikke de yngste som står for den største andelen alene. Det er heller ikke først og fremst unødvendige, korttenkte kjøp som dette lånet går til. Vi finner mange ulike personer med ulike behov blant lånetakerne.

Studenter

Alle som har studert en gang i livet vet hvor lite man kan ha å leve på hver måned i denne perioden. Studielån og stipend strekker så vidt til for å dekke det aller mest nødvendige, og det er ikke alltid det er nok til dette heller. Både bøker, utstyr, husleie, kollektivreiser og sosiale sammenkomster koster penger. I tillegg har mange studenter nettopp flyttet hjemmefra for første gang. Da kan det kan bli en brå overgang å både måtte stå for alle utgifter selv. Og i tillegg gå ned i levestandard fra sånn man hadde det hjemme hos foreldrene. Derfor er det ikke uvanlig at studenter velger å ta et forbrukslån i tillegg til studielånet, for å få en litt mer romslig økonomi.

Pensjonister

Når du går av med pensjon får du plutselig mye mer tid til rådighet. Da kan det passe bra å ta opp en ny hobby, reise mer, prøve noen nye aktiviteter. Eller du kan rett og slett bare spandere litt ekstra på seg selv i hverdagen. Men samtidig kan mange merke det på økonomien når man mister månedslønnen man er vant til. Pensjonen vil i mange tilfeller være mye lavere enn tidligere inntekt. I tillegg har du kanskje betalt ned det meste av tidligere gjeld gjennom et langt arbeidsliv. Dette gjør det lettere å bemanne et eventuelt forbrukslån.

Barnefamilier

Det koster å ha barn. I gjennomsnitt antar man at foreldre må ut med oppimot en og en halv million kroner fra barnet blir født til han eller hun flytter hjemmefra. Når mange av oss i tillegg velger å få to, tre eller fire barn blir det snakk om store summer. Mat og klær må kjøpes kontinuerlig.

Barnehageplass og utstyr til skolen koster penger. Og de færreste foreldre vil nekte barna sine leker, elektronikk, hobbyer og fritidsaktiviteter. På toppen av dette ønsker mange å kunne feriere med familien fra tid til annen, og skape gode minner for både barna og seg selv. Derfor er det også mange foreldre som velger å ta opp forbrukslån for barnas skyld.

Nyetablerte

Overgangen fra et ungt liv med studier til et voksent liv med eget hjem, bil og egen familie skjer ofte gradvis. Men denne overgangen blir også gradvis dyrere, i tillegg til at det kommer noen svært store utgifter underveis. Det er ikke uvanlig å ta opp et forbrukslån når man skal kjøpe bil, båt, hus eller leilighet. Selv om man vanligvis tar opp et annet lån for å dekke størsteparten, så er det som regel ofte en egenandel man må betale med en gang. Og denne er det mange som bruker forbrukslånet til å dekke.

Og når du først eier et sted du kan kalle ditt eget, er heller ikke jobben fullført helt ennå. Kanskje du og partneren din ønsker å pusse opp, for å gjøre det mest mulig hjemmekoselig? Kanskje dere fikk hjemmet til en rimelig pris fordi badet eller kjøkkenet var i dårlig stand? Kanskje trengs det mye arbeid når dere har tatt over? Hva om dere trenger en garasje, eller vil gjøre noen store endringer i hagen? Utgifter som dette er også en typisk ting mange bruker forbrukslånet på.

Personer i økonomisk krise

Men det er ikke alle som tar opp lån for å realisere drømmene sine eller gjøre en planlagt forbedring i livet. For noen av oss kommer en økonomisk krise brått på. Kanskje du mister jobben på kort varsel. Du, et familiemedlem eller et husdyr kan bli rammet av sykdom eller skade som fører med seg store utgifter. Huset, leiligheten eller bilen kan bli utsatt for noe som ikke dekkes av forsikringen din. Da trenger man rask assistanse.

Det kan føles ubehagelig å spørre om et lån fra venner, familie eller arbeidsgiver. Den vi spør har antageligvis sine egne utgifter å tenke på, men kan føle seg presset til å si ja. Dessuten kan det surne et personlig forhold om du ikke får til å betale det tilbake like raskt som du hadde håpet på. Tar du opp et forbrukslån i banken din kan du komme deg gjennom krisen uten at det tærer på vennskap eller familiebånd. Rentene og gebyrene vil selvfølgelig bli høyere om du bruker lengre tid på å betale ned gjelden. Men du slipper i det minste at banken tar det personlig, og du blir fortsatt invitert til neste søndagsmiddag.

Usunn bruk av forbrukslån

Dessverre er det ikke alle som søker om forbrukslån til de konstruktive formålene nevnt over. En annen gruppe som låner mye gjør dette på grunn av personlige avhengigheter eller destruktive vaner. Disse kan variere i hvor alvorlige de er, men er aldri en god grunn til å ta opp forbrukslån. Dette kan være et høyt forbruk av alkohol eller andre rusmidler, daglige innkjøp av store mengder gatekjøkkenmat og godterier. Eller bare hyppig og dyr shopping. Ikke bare kan dette være kortvarige gleder, som er over lenge før lånet må betales tilbake igjen. Det vil også bli vanskelig å legge vanene av seg igjen når lånet er brukt opp. Og da vil man kanskje trenge et nytt lån.

I tillegg kommer den gruppen med mennesker som har en spilleavhengighet. Det starter kanskje med at man tar opp et forbrukslån for å gjøre en høy innsats. Denne innsatsen håper man vil føre til enda høyere gevinster. Og når man eventuelt har tapt disse pengene vil man trenge et nytt lån for å vinne dem tilbake. Dette kan bli en nedadgående spiral, og da bør man heller søke hjelp før man låner flere midler.

Mange ulike behov for forbrukslån

Men om du derimot tilhører en av de andre nevnte gruppene kan et forbrukslån være en god løsning. Det kan også lønne seg i lengden. Så lenge du har en plan og vet hva du begir deg ut på. Det finnes like mange grunner til å trenge et forbrukslån som det finnes økonomiske behov. Derfor er det en løsning som kan passe de fleste.

Hvem kan søke om forbrukslån?Hvem kan søke om forbrukslån?

Forbrukslån faller under kategoriene usikre lån og er et lån hvor det ikke stilles krav til sikkerhet for å kunne innvilge lånet. Du må med andre ord ikke stille med sikkerhet i bolig eller egenkapital for å få lånet innvilget. Lånet har heller ingen krav knyttet til bruk, slik at du selv disponerer det lånte beløpet etter eget ønske. Siden bankene ikke stiller noen krav til søkere når det gjelder sikkerhet og bruk er det et fleksibelt lån som omtrent alle kan søke på.

Aldersgrense for forbrukslån

For å kunne søke om og få innvilget gjeld i Norge må du være minst 18 år gammel. Flere banker har derimot en høyere aldersgrense på lån, spesielt lån uten sikkerhet. Hvilken aldersgrense de opererer med varierer fra bank til bank. Din alder vil også påvirke hvor mye lån bankene er villige til å innvilge, og til hvilken rente.

  • Absolutt laveste aldersgrense er 18 år
  • Majoriteten av bankene har enten 21 eller 25 års aldersgrense
  • Gjøres noen unntak knyttet til spesielle lånetilbud

Tilknytning til Norge

For å kunne få innvilget lån må du ifølge lovverket også ha en tilknytning til Norge. Dette betyr at du må være registrert i folkeregisteret. Det finnes også et unntak, og det er for personer som bor og jobber i Norge uten å være registrert. Har du bodd og jobbet i, og skattet til Norge de siste tre årene kan du få innvilget søknad om lån.

Forbrukslån med betalingsanmerkning

Har du betalingsanmerkning vil ikke bankene kunne innvilge lån uten sikkerhet. Dette er basert på risiko, og at det ikke skal lånes ut penger til personer som har misligholdt eksiterende betalingsavtaler. Det gjøres unntak hvis du kan stille med sikkerhet og lånet skal benyttes til å betale ut kravene som førte til anmerkningen. Men som en hovedregel kan ikke personer med betalingsanmerkning få innvilget lån uten sikkerhet.

Fast inntekt

For å kunne søke om og få innvilget forbrukslån, må du ha en form for fast inntekt. De fleste banker har en inntektsgrense, spesielt knyttet til større lån. Andre banker har ingen krav, men låner kun ut lavere summer. Når du tar opp lån kan du ikke ha lån på mer enn fem ganger din årlige inntekt. Dette inkluderer alle former for usikrede lån, studielån, billån og boliglån for å nevne noen.

  • Inntektsgrensene ligger på mellom 50 000 og 200 000 kroner
  • Kravet varierer fra bank til bank
  • Påvirkes også av hvor mye lån du søker om

Refinansiering av kredittkortgjeldRefinansiering av kredittkortgjeld

Har du høy kredittkortgjeld som du sliter med å bli kvitt? I så fall er du ikke alene. I skrivende stund er det omtrent 550 000 personer i Norge som har rentebærende gjeld enten fra kredittkort. Mange av disse skylder kredittselskapet mer enn de klarer å gjøre opp raskt nok, og dermed blir kostnadene høye.

Her kan du lese om hva rentene er på kredittkort sammenlignet med usikrede lån. Det vil gi deg en god indikasjon på hva du kan spare dersom du refinansierer kredittkortgjelden.

Renter på kredittkort er unødvendig

Samtlige norske kredittkort gir rentefritak på alle kjøp av varer og tjenester. Fritaket gjelder frem til regningen for fakturaperioden forfaller. Fakturaperioden er normalt innenfor hver enkelt måned. For eksempel vil alt du betaler med kortet i januar være et rentefritt lån frem til forfall på fakturaen som skal betales i midten av februar. Rentefritaket får du dersom hele saldoen gjøres opp. Bruker du kortet til å låne kontanter med vil du imidlertid ikke få rentefritak for dette.

I skrivende stund har den norske befolkningen cirka 50 milliarder kroner i rentebærende kredittkortgjeld. Det vil si at de som skylder disse milliardene ikke har utnyttet den rentefrie perioden slik de kanskje burde. For noen er nok ikke gjelden betydelig, og kan gjøres opp relativt raskt. For andre derimot er gjelden høy, og derav kommer det ofte betalingsproblemer i kjølvannet.

Hva koster kredittkort sammenlignet med lån?

Rentene på et kredittkort kommer helt an på hvilket selskap kortet kommer fra. Per i dag har de rimeligste alternativene en nominell rente på omtrent 15%. De dyreste kortene kan ha nominelle renter på over det dobbelte, altså omtrent 30%. Fra Gjeldsregisteret vet vi at den gjennomsnittlige nominelle renten på kredittkortgjeld er cirka 20%.

Hvis vi sammenligner dette med vanlige forbrukslån så ser vi at kredittkortene er dyre i de fleste tilfeller. På forbrukslån kan nominelle renter komme helt ned i cirka 6%, mens gjennomsnittet ligger omtrent på 12% til 14%.

Fastsettelsen av renter på forbrukslån

Et moment som må med her er hvordan rentene fastsettes på lån og kredittkort. For et kredittkort sin del er dette veldig enkelt. Alle som for eksempel eier et kort fra Bank Norwegian får den samme renten. Et forbrukslån fra samme bank vil derimot ha renter alt ettersom hvem låntakeren er. De aller fleste bankene beregner nemlig rentilbudene individuelt, og premierer søkere med høy kredittscore ved å gi de bedre rentebetingelser.

I praksis blir rentene på et forbrukslån omtrent slik:

  • Person A har høy kredittscore – Nominelle renter på lånet kan bli fra 6% til 8%.
  • Person B har middels kredittscore – Nominelle renter på lånet kan bli fra 8% til 12%.
  • Person C har lav kredittscore – Nominelle renter på lånet kan bli fra 12% til 16%.

I tillegg vil lånesummen spille en avgjørende rolle. Jo mer du låner desto lavere blir rentene. Forskjellen på kostnadene når vi sammenligner kredittkort med forbrukslån blir dermed mer markant ettersom summen på gjelden stiger.

Les også : https://www.refinansiere.net/refinansiering-av-kredittkort/

Summen er avgjørende

Å refinansiere småbeløp har ikke så veldig mye for seg. For det første er det ikke sikkert du sparer noe som helst fordi et lån til refinansiering kan koste deg noen hundrelapper i etableringsgebyr. I tillegg vil de fleste uansett klare å betale tilbake begrenset kredittkortgjeld raskt nok. Når begrenset gjeld forrenter seg i kun noen uker blir ikke kostnadene særlig store.

Derimot burde alle som har høy kredittkortgjeld vurdere en refinansiering. Hva som kan regnes som høyt kommer naturligvis an på hvem som skylder pengene, og hva han eller hun har i inntekter. Dette vurderer du best selv, men i våre øyne bør du vurdere å refinansiere all kredittkortgjeld som ikke kan gjøres opp enkelt i løpet av omtrent 6 måneder.

Finne rimelig lån til refinansiering

Hvis du først skal ta opp lån for å refinansiere kredittkortgjelden bør du naturligvis forsøke å gjøre dette så billig som mulig. Ovenfor beskrev vi hvordan kredittscoren får innvirkning på rentetilbudene du vil motta. Kredittscoren din får du ikke gjort så mye med sånn umiddelbart, men du kan utnytte konkurransen mellom bankene. Noen av de vil alltid kunne gi bedre tilbud enn andre.

Hvilken bank som er billigst finner du ut ved å sammenligne. Slik bør du gå frem:

  • Bruk en sammenligningsside på nett til å skaffe deg oversikt over alle aktuelle banker.
  • Send søknader til samtlige. Husk å oppgi at du vil bruke pengene til refinansiering.
  • Unngå å låne til forbruks samtidig.
  • Du vil normalt får svar fra bankene innen kort tid. Svarene vil inneholde lånetilbud dersom banken mener du er kredittverdig.
  • Sammenlign de effektive rentene du tilbys fra hver enkelt bank.

Har du annen dyr gjeld du også vil bli kvitt?

Hvis du ikke bare har kredittkortgjeld, men også dyre smålån og dyre avbetalingskjøp, bør du naturligvis vurdere å refinansiere også dette. I så fall er det ikke bare rentene du kan spare på, men også antallet månedlige fakturagebyr som du sannsynligvis betaler til hver enkelt kreditor.

Les også: https://www.klp.no/bank-og-lan/vare-boliglan/refinansiering

Størrelsen på lån til refinansiering

Det er mange banker som tilbyr lån til refinansiering på inntil 500 000 kroner, men det er ikke gitt at du får låne så mye. Forhåpentligvis har du heller ikke behov for å låne en halv million. Kostnadene dine ville da blitt ganske høye, til tross for at du likevel sparer penger på refinansieringen.

Bankene vil vurdere dette i forhold til hvor mye gjeld du har fra før, og i forhold til betalingsevnen din. Sjansene for at du får låne til å dekke hele kredittkortgjelden er nok gode. Dette er gjeld du allerede betaler på. Siden du skal refinansiere, og når dette gir deg lavere kostnader, vil banken sannsynligvis være innstilte på å hjelpe deg.

Banken gjør opp på dine vegne

Når du søker om et lån til refinansiering oppgir du hvilke kreditorer det er snakk om, og hvor stor gjelden er. Gjelden vil imidlertid endre seg kontinuerlig fordi det hele tiden beregnes renter. Det er ikke så veldig viktig å ha de eksakte tallene, men som et minimum bør du oppgi den restgjelden du ser oppført på den siste kredittkortregningen.

Banken du får lån til refinansiering av vil stå for innfrielsen av gjelden på dine vegne. De kontakter kredittkortselskapet og får oppgitt eksakte tall på gjelden, og betaler deretter i henhold til dette.

Slik refinansierer du med forbrukslånSlik refinansierer du med forbrukslån

Å bruke forbrukslån er den vanligste måten å refinansiere forbruksgjeld når personen ikke kan stille med sikkerhet. Kostnadene for refinansieringen blir da ofte en del høyere enn om gjelden bakes inn i en bolig. Likevel vil mange kunne spare store summer.

Her får du en gjennomgang av alt du bør tenke på når du skal refinansiere dyr gjeld med et usikret lån.

Refinansiering av kredittkort, avbetaling og små forbrukslån

Lån og kreditter som ikke er sikret med pant kalles vanligvis for forbruksgjeld. Dette er pengene vi låner til alt fra oppussing til ferier, kjøp med kredittkort, og kjøp på avbetaling eller lignende. All slik gjeld blir registrert i det såkalte gjeldsregisteret. I skrivende stund viser tallene oss at nordmenn samlet sett har omtrent 152 milliarder i forbruksgjeld.

Dette er den gjelden som oftest refinansieres. Det billigste er å bake det inn i et boliglån, men det er ikke alle som har denne muligheten. Da er et forbrukslån uten sikkerhet som regel det nest beste alternativet.

Sammenligning av rentene

For å forstå hvordan vi sparer på denne typen refinansiering må vi se på hva ulike kreditter og lån koster. Rentenivåene varierer riktignok veldig i forhold til hvem vi låner av, men vi kan likevel se noen klare trekk. Dette er tallene per mai 2021 fra Gjeldsregisteret:

Gjennomsnittlige nominelle renter:

  • Forbrukslån – 14,18%
  • Rammekreditt – 19,69%

Rammekreditter inkluderer både kredittkort og ulike former for avbetaling.

Gjennomsnittet viser oss ikke hele bildet fordi variasjonene er så store, alt ettersom hvor lånet eller kreditten kommer fra. Vi kan også se på hva som regnes som rimelig og hva som regnes som dyrt for både lån og rammekreditter.

  • Lave nominelle renter på forbrukslån – cirka 5% til 8%.
  • Lave nominelle renter på kredittkort – cirka 15%.
  • Lave nominelle renter på andre kjøpekreditter – cirka 20%.

 

  • Høye nominelle renter på forbrukslån – cirka 15% til 20%.
  • Høye nominelle renter på kredittkort – cirka 30% til 35%.
  • Høye nominelle renter på andre kjøpekreditter – cirka 30% til 40%.

Det finnes riktignok forbrukslån på veldig lave summer som koster mer enn omtrent alt annet, såkalte mikrolån, men disse kan vi se bort i fra i denne sammenhengen. Mikrolånene finner du bare hos et lite knippe finansieringsselskap, og lånesummene er så lave at de aldri blir aktuelle i forbindelse med en refinansiering.

Den største besparelsen ligger i rentene

Som vi ser vil de aller fleste kunne spare en god del penger på å samle gjeld fra kreditter, smålån og avbetalingskjøp. Selv de dyreste forbrukslånene matcher som regel de rimeligste kredittene.

Hvor mye man kan spare på renteforskjellene kommer an på hva slags renter du har fra før på gjelden, og på betingelsene du får på det nye samlelånet.

Rentebetingelsene på et forbrukslån fastsettes når banken vurderer søknaden din. Du får med andre ord ikke vite hvor på skalaen mellom billig og dyrt du havner, før du mottar et eventuelt tilbud.

Dette påvirker rentene på forbrukslån

I sammenligningen lenger opp viste vi at et billig forbrukslån som brukes til refinansiering kan ha nominelle renter helt ned mot 5%. Dette vurder bankene for hver enkelt søker. For å få de beste rentene må søkerens kredittscore og betalingsevne være meget god. I tillegg vil store lånesummer som regel gi lavere renter enn små lån.

Grunnen til at bankene fokuserer på kredittscoren når de vurderer søknadene har blant annet med risikoen deres å gjøre. Trygge betalere har alltid god kredittscore.

Det vil gi banken økt sikkerhet dersom du har en medlåntaker på lånet. Når du har medlåntaker blir nemlig begge to ansvarlige for tilbakebetalingen. Det igjen gjør at rentetilbudene som regel blir bedre, samt at sjansene for å få lånet innvilget øker.

Se også: https://www.billigeforbrukslån.no

Færre gebyr reduserer også kostnadene

Når du samler flere kreditter og lån vil naturligvis antallet gebyr reduseres, og derav vil de effektive rentene også synke. Effekten av dette er ikke like stor som et kraftig kutt i rentene, men det kan likevel bety en del penger. De fleste lån og kreditter koster 50 kroner i månedlig fakturagebyr, mens noen er dyrere enn dette.

Den femtilappen blir til 600 kroner årlig. Har du da for eksempel 5 lån og kreditter du samler, vil besparelsen bare i gebyr bli 3 000 kroner per år.

Refinansiering av enkeltstående forbrukslån

Personer som har kun ett lån kan også spare penger på en refinansiering. Besparelsen blir ikke alltid like kraftige som for de som smaler gjeld, men det kan likevel være snakk om flere tusen i året. Sparepotensialet ved å skaffe seg bedre betingelser blir ekstra stort dersom lånesummen er høy, og når gjenstående nedbetalingstid fortsatt er lang.

Dette kan vi eksemplifisere ved å se på et tenkt tilfeller. Vi antar du har 200 000 kroner i restgjeld på et forbrukslån med en gjenstående nedbetalingstid på 4 år. Her er summene du vil cirka få i totalkostnader i forhold til ulike renter:

  • 15% nominell rente gir cirka totalkostnad = 69 600 kroner.
  • 14% nominell rente gir cirka totalkostnad = 64 700 kroner.
  • 13% nominell rente gir cirka totalkostnad = 59 900 kroner.
  • 12% nominell rente gir cirka totalkostnad = 55 200 kroner.
  • 11% nominell rente gir cirka totalkostnad = 50 500 kroner.
  • 10% nominell rente gir cirka totalkostnad = 45 800 kroner.

Selv en refinansiering der du kun får 1% bedre renter vil gi omtrent 5 000 kroner i besparelse, 2% gir 10 000 kroner, 3% 15 000 kroner, og så videre.

Lånestørrelser og tilbud på refinansieringslån

Du har omtrent 20 til 25 banker å velge blant dersom du trenger mer enn 200 000 kroner for å få refinansiert gjelden. Dette er banker som ikke krever sikkerhet, og som gir rentebetingelser slik vi har beskrevet her i artikkelen. Majoriteten av disse bankene lar deg låne inntil 500 000 kroner, mens noen få har mellom 250 000 og 400 000 kroner som største lånesum.

Du finner gode oversikter over aktørene på de beste sammenligningssidene for forbrukslån. Du kan også ta en snarvei når du skal skaffe deg mange tilbud, nemlig ved å søke gjennom en låneagent.

Tips når du skal refinansiere med forbrukslån

Vi avslutter med noen tips som kan hjelpe deg til å holde lånekostnadene nede når du skal refinansiere med et nytt forbrukslån. Sjekk også jv.dk forbrukslån.

  • Skaff deg så mange tilbud som mulig.
  • Sammenlign de effektive rentene (og totalkostnadene) i tilbudene du mottar.
  • Ha så kort nedbetalingstid som mulig på det nye lånet.
  • Betal ekstra avdrag om du kan. Bankene krever ikke gebyr for ekstra innbetalinger.
  • Be om kortere nedbetalingstid dersom du får bedre betalingsevne underveis.
  • Lån sammen med ektefellen eller samboeren dersom dere har felles økonomi uansett.

Husk at du må prioritere riktig dersom du ikke får et stort nok lån til å refinansiere all forbruksgjelden. Har du for eksempel 2 lån, 1 kredittkort og 3 avbetalingskjøp du vil bli kvitt, men summen sammenlagt er høyere enn det du får låne, så velg alltid de dyreste først. Det dyreste er det som har høyeste effektiv rente.